Norsk Forbund for Svaksynte

EN JERNBANETUR UTENOM DET VANLIGE!
Av: Per Gjelsvik

Etter at årsmøtet i NfS Vest var unnagjort lørdag 13. juni var det klart for en jernbanetur utenom det vanlige for tidligere styreleder og nestleder. Søndag 14. juni forlot et tog som sjelden er å se i Bergen jernbanestasjonen. Her skulle det reises standsmessig og Ingvard Aam og Per Gjelsvik tok plass i en 1.klassevogn av den gammeldagse typen.

Vi skulle delta på "Hardangervidda Kulinariske Nostalgi Ekspress". Avgang Bergen var kl. 09.35 og selvsagt avgikk toget i rute. Trekkraften var Di 3, diesellokene som nå er utrangert av NSB, men som var en trofast arbeidshest der i rundt 50 år. Været var strålende og alt lå til rette for en flott tur over fjellet.
Første stopp var Voss der det skulle kobles på damplok. Dessverre ble det oppdaget at det store frontlyset på dette gamle loket ikke virket så derfor måtte dieselloket kobles på foran damploket, men da vi nådde Bergensbanens høyest beliggende stasjon Finse var det damploket som hadde oppgaven å få oss trygt videre. Nydelig vær var det også på Finse. På veien fra Voss oppover Raundalen ble det servert en nydelig lunsj i restaurantvognen. Da var det lett å drømme seg tilbake med gammel spisevogn, hvit duk og porselen på bordet. Dagens bistrovogn eller trillevognservering er liksom ikke det samme.
Oppholdet på Finse varte i rundt en time og de som ønsket det tok en tur bortom Rallarmuseet. Fremdeles var det en del snø. Vi er tross alt 1222 meter over havet, men det var varmt i solen og det var tydelig at selv så høyt til fjells var våren i anmarsj.
Fra Finse var damploket trekkraft alene og holdt god fart mot Geilo og videre mot Hallingdalen. Fra høyttaleren ble det annonsert at middagen ville bli litt forsinket og da kom servitørene rundt med ostefat og spekemat, men kl. 18.00 startet serveringen av middagen i spisevognen. Planen var at det skulle være et opphold på Gulsvik der det er en utstilling i stasjonsbygningen, men dessverre sprakk timeplanen der på grunn av at et av dagens nymoderne tog var sterkt forsinket. Veterantoget ble holdt igjen på Bergheim og derfor ble det ikke noe besøk på Gulsvik denne gangen. Da vi nådde Gulsvik ble det igjen koblet på diesel og vi dro mot Hønefoss med både diesel og damp som trekkraft.
Siste stopp var Hønefoss der dampen ble koblet fra og siste delen av turen mot hovedstaden kunne ta til. Vi var en del forsinket innover og derfor ble veterantoget holdt igjen på noen stasjoner slik at rutegående lokaltog og regionstog kunne passere uten forsinkelser, men dette satte ingen demper på humøret. Vi ankom Oslo rundt 23.00 på kvelden. Da hadde vi brukt 13 ½ time på turen. Tiden var det ingen som brydde seg om. Turen hadde vært kjempeflott og alle var fornøyd. Må legge til at returen til Bergen med det ordinære dagtoget tok vel 7 timer, men det virket mye lenger enn den fantastiske turen vi hadde hatt dagen før.
Alt i alt en fantastisk tur, og en flott start på sommeren 2009